Mediepanikken er usunn på flere måter, da den blokkerer for en reell debatt om eventelle problemer ved mediet. Det eneste panikken tjener til er å gi populistiske og enkle meninger spalteplass. Både mediene og brukerne av dem fortjener bedre. Trygg bruk jobber for å holde på og debattere et nøkternt syn på mediene, og ta tak i utfordringene der de er, ikke der noen tror de er.

Det er forskjell på sunn skepsis og panikk. Å være en bevisst bruker og forbruker av kommunikasjonsmedier er smart og gjør deg sannsynligvis tryggere. Men å påstå at tv, mobil eller radio i seg selv fører til at mennesker utfører handlinger er spekulativt og ofte resultat av en ensidig problemstilling.

Nedenfor er en kort oversikt over de siste hundre års massekommunikasjonsmedier, og de tilhørende panikkene.

Foreldre og ny teknologi de siste 100 årene

• 1910-årene
  Kan jeg ta med barna på kino? Da kinoen kom til Norge, var det annerledes regler enn i dag. Det fantes ingen aldersgrenser - enten fikk alle se filmen, eller ingen. Grunnen til at noen filmer ikke fikk vises, var at man trodde det de viste på filmen kom til å påvirke barnesinnet helt bokstavelig. Så hvis noen på filmen stjal et eple, trodde man at barn som så det kom til å gjøre det samme! 
• 1920-årene
  Hvorfor vet barna mine mer om radio enn det jeg gjør? Ny teknologi er gjerne mer lettforståelig for barn, da de ikke er redd for å ta den i bruk. Dette skremte mange foreldre. 
• 1930-årene
  Er det for mye vold på radioen? Spennende radioteater og historier som ble fortalt gjorde at mage mente dette kunne være en grunn til at folk ble voldelige. 
• 1940-årene
  Er tegneserier skadelige for barna? Heller ikke tegneserier har eksistert uten debatt. Ved å lese om fantasiverdener og rare vesener kom diskusjonen om dette kunne skade sinnet og føre til vrangforestillinger om livet. 
• 1950-årene
  Er TV skadelig for barna? Akk - så kom dette apparatet med bilder som bevegde på seg og høye lyder inn i de tusen hjem. Debattene rundt tv-titting er fortsatt ikke gravlagt, men frykten for alt som kunne gå galt på grunn av tv-en var stor da den kom. Noe av det man fryktet mest var at mennesker ikke lenger skulle samles og snakke med hverandre, men kun se på denne maskinen. 
• 1960-årene
  Hjelp! ?! Rock and Roll! Da Elvis Presley og andre rockere ble populære mente mange at dette var selve djevelens verk. Rock, rockeartister og dansing var rett og slett ikke lov mange steder, da man trodde at dette kunne bederve unge mennesker. Det er kanskje vanskelig å forestille seg at musikk og musikkglede førte til at Elvis faktisk kun ble vist fra livet og opp på tv på denne tiden! 
• 1970-årene
  Er Tv programmer for voldelige? Det å vise vold i tegneserier og levende bilder har også en lang og broket historie. Igjen kom debatten om at det kanskje var tv-programmers skyld at mennesker utøvde vold på andre. 
• 1980-årene
  Er videospill skadelig for barna? På 80-tallet begynte masseproduksjonen og bruken av videospill. Simple og uskyldige som disse kan virke i dag, kom denne debatten tidlig, der man fryktet at videspill på noen måte kunne skade barn. 
• 1990-årene
  Hvorfor vet barna mine mer om Internett enn jeg gjør? Når barn vet mer om noe enn de voksne, er ofte panikken om hva dette kan være og bety tidlig ute.  
• 2000
  Er Internett skadelig for barna? Skadelighetsspørsmlet meldte seg tidlig når det gjaldt Internett. I dag er Internett en integrert del av skolen og skolearbeidet, og også for de fleste av oss i jobbsammenheng. Vi betaler regninger, leser aviser og sjekker været på nett. Men det faktum at Internett var nytt og ikke så godt kjent var nok til å stille nettet til veggs for om det rett og slett var farlig. 
• 2003
  Mobiltelefonen!!! Denne lille dingsen som nå er en selvfølge i lomma har reist store debatter. De stadig mer avanserte funksjonene og mulighetene gjorde at media hadde store debatter rundt hva dette kunne føre til.