Les også:

• Kallenavn gir ingen garanti
• Fortsatt upresist nettvett
• Nettregler uten vett

Forsiktige. I siste ukers avisdebatter om ungdom og nettvett forsvinner et viktig poeng. Det samme poenget som er lite synlig hver gang ungdom nevnes i sammenheng med teknologi: De fleste er forsiktige. Vi kan diskutere nettvettregler og anonymitet så mye vi vil, men vi må også være orientert om hvordan ungdom faktisk bruker nettet - ikke bare hvordan voksne frykter at de bruker det.

I vår felles masteroppgave om ungdom og webkamerabruk var det derfor ønsket om å finne ut av generell bruk, og ikke ren risikoadferd som var målet. Vi har undersøkt 16-19-åringers bruk av dette nye verktøyet, sett i sammenheng med bruk av andre kommunikasjonsverktøy på nettet. Funnene fra vår kvantitative og kvalitative studie er overraskende, og ikke minst betryggende. Ungdom skaper sine egne nett-vettregler, og de praktiserer dem strengt.

Frykt.

Webkamera gir brukeren mulighet til å formidle levende bilder av seg selv mens man chatter med andre på nettet. Sett fra Politiets eller organisasjoner som Redd Barnas side er webkamera et mareritt. Barn og unge blir lurt av anonyme menn til å kle av seg. Mennene kan sitte hvor som helst i landet, ja, i teorien hvor som helst i verden, og få servert levende porno. For ungdommene som stripper på webkamera kan dette føre til at opptak av dem svirrer rundt på nettet i all overskuelig fremtid. Det er pinlig, og det kan få alvorlige konsekvenser i oppvekst og voksenlivet.

Farlig adferd?

I den kvantitative delen av studien har vi undersøkt kommunikasjonsvanene til 772 personer fra 16 til 29 år. Et av våre sentrale funn er at det særlig er de yngste som bruker mye webkamera, og at ungdom som bruker webkamera, har visse kjennetegn. De er mer sosialt aktive på nettet enn andre, og mer opptatt av å bli kjent med nye mennesker. 53 prosent av ungdom mellom 16 og 19 år som bruker webkamera, har kommet i kontakt med folk på nettet som de senere har møtt utenfor nettet.

Bare 25 prosent av dem som ikke bruker webkamera, rapporterer det samme. Dette viser at webkamerabrukere i større grad enn andre utvider sine sosiale nettverk på og utenfor nettet. Samtidig viser det at webkamerabrukere i langt større grad bedriver det som oppfattes som potensielt farlig adferd - "å møte fremmede".

Intimt verktøy.

Da er det på tide å berolige leseren umiddelbart. For det første prater de fleste med folk de kjenner fra før av, ikke folk de er blitt kjent med på nettet. Det gjelder også for webkamerabrukere. For det andre er de som blir kjent med nye mennesker på nettet, som de eventuelt treffer utenom, gjerne svært forsiktige. De bruker lang tid på å bli kjent, og de tester sine nye bekjentskaper over mange ulike kanaler på nettet.

Populære nettsamfunn som Facebook og Nettby kjennetegnes av åpenhet i den forstand at man presenterer seg med ekte bilder av seg selv (om enn noe redigerte), sitt navn, interesser og venner. Disse nettsamfunnene fungerer nærmest som cocktailparties der man kan introduseres for hverandre og gå videre, knytte kontakter og utvide bekjentskapskretsen.

Private verktøy.

Ønsker man å bli bedre kjent, går veien videre til mer private verktøy som MSN som setter fart på kommunikasjonen. Utvikles relasjonen langt nok, kan man gå videre til en enda mer privat arena, webkamera. Men det er ikke hvem som helst som får være med videre. Gjennom å velge ulike verktøy for ulike relasjoner og ulike faser i utviklingen av en relasjon, regulerer ungdommene graden av intimitet i relasjonen. Og intimitet er i denne sammenhengen forbeholdt dem man har mye kunnskap om og tillit til.

Resultatet er at de få som får bli med helt til webkamera, eller til et møte utenfor nettet, er så godt identifisert at risikoen for overgrep er kraftig redusert. Webkamera fremstår som en kontrollpost på veien mot å bli kjent; et verktøy som avslører identitet, utseende, kroppsspråk og intensjoner. Dette er viktig, for ungdommene har ikke anonymitet som noe mål i seg selv. Uansett hva nettvettregler sier, vil ungdom som ønsker å bli kjent med nye mennesker på nettet, vite hvem den andre er, og kunnskap om den andre er trygghetsskapende i seg selv.

Sosial risiko.

Interessant nok er det ikke bare frykten for overgrep som fører til ungdoms forsiktige og lange vei mot å bli kjent. Ungdommene vi har intervjuet forholder seg riktignok til nettvettregler, men ikke nødvendigvis av samme årsaker som vi diskuterer dem. Der vi er redd for at unge skal utsettes for voksnes onde hensikter, er ungdommene først og fremst redd for å dumme seg ut overfor jevnaldrende. At det skal oppstå pinlige stillheter. At de ikke skal bli sett på som pene nok, kule nok, interessante nok.

Denne frykten som hvem som helst kan kjenne seg igjen i, uansett alder. Grunnen til at man må bli så godt kjent før man stoler på dem nok til å gå over til webkamera er rett og slett frykten for avvisning. Ikke frykten for nettgrisen. Han blir tross alt avslørt når webkameraet settes på.

Lytt til kjentfolk.

All denne frykt er med på å forme adferd. Enten det er frykt for at personen på andre siden av chatterommet eller MSN-vinduet skal være en annen enn han eller hun utgir seg for å være, eller det er en som ikke liker deg når det levende ansikt introduseres. Resultatet er at ungdommene iverksetter strenge regler for bruk av webkamera - da webkamera ses på som det lengste man kan gå i eksponeringen av seg selv på nettet. Bruken skal alltid være gjensidig, med mindre de kjenner den andre personen godt. Bruken er som regel lydløs, fordi man ofte prater med flere samtidig og ønsker å unngå en sentral risiko: at samtalen skal gå i stå. Og man opptrer behersket, fordi man vet at den andre kan ta stillbilder eller ta opp samtalen.

Bevisste valg.

Vi kan ikke se bort fra at det er unge som vil ha problemer med å håndtere dette og andre kommunikasjonsverktøy på en trygg måte. Det vil alltid være sårbare grupper som er utsatt i møtet med andre mennesker, enten det skjer på eller utenom Internett. Det er like fullt oppløftende å observere at de fleste ser ut til å ta bevisste valg, og nyter godt av nye muligheter til å kommunisere med gamle venner og til å bli kjent med nye mennesker.

Det intrikate regelverket vi fikk innblikk i blant ungdommene vi snakket med, gir inntrykk av at ungdom i denne aldersgruppen selv vet best hvordan de beskytter seg mot farer i det offentlige rom på Internett. Hva enn engasjerte barnevernere og nettvettprodusenter koker opp - det er ungdommene som lager de mest funksjonelle reglene for seg selv. Det er tross alt de som har mest og best erfaring.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten